Et budsjett hjelper deg med å få oversikt over økonomien din. Det er enkelt og kan spare deg for penger.

Her hjelper vi deg igjennom prosessen om å legge et budsjett, så du kan få bedre styr på økonomien din. Grafikken gir deg et raskt innblikk i hva et budsjett innebærer, mens teksten under går mer i detalj. Husk å laste ned budsjettskjemaet før du går i gang, så kan du fylle ut budsjettet ditt underveis. Lykke til!

Hent budsjettskjema her før du går i gang

På Matchbanker.no kan du sammenligne SMS lån

 

Fremgangsmåte for å legge et privatbudsjett

Ved å legge et budsjett får du en god oversikt over økonomien din. Ved å ha denne oversikten er det lettere å se hvor du bruker for mye penger, og hvor du lettere kan spare penger. Ved å ha et budsjett minsker risikoen for ubehagelige overraskelser, da du har et overblikk over økonomien din, og vet hva du har råd til og ikke.

Her får du tips til hvordan du kan legge budsjettet ditt, og hvordan du kan holde deg til det!

Hvorfor lage et budsjett?

Først og fremst burde du legge et budsjett for å få oversikt over din egen økonomi. Ved å ha denne oversikten vet du hvor mye du har i inntekt og hva du bruker pengene dine på.

Når du vet hvor mye du har å rutte med, legger det et grunnlag for at du prioriterer pengene dine bedre.

I et budsjett vil alle utgiftene dine, både faste og variable, komme tydelig frem. Dette gjør at du lettere kan “rydde” i økonomien din, og kutte ned på unødvendige utgifter. Kanskje du også innser at du har noen dyre faste utgifter, som du kan endre på. På denne måten danner du deg et bilde om hvilke utgifter du kan spare penger ved.

Ved å ha en oversikt og kontroll over din egen økonomi unngår du også bekymringer. Du vet hva du har å rutte med, noe som gir en trygghet.

Det er lettere enn du tror å legge et budsjett, men dette er kun det første skrittet. Enda viktigere er det å holde seg til budsjettet.

Det å legge et budsjett er spesielt viktig når livssituasjonen din endrer seg. Dette er typisk når:

• Du skal flytte hjemmefra.
• Du skal flytte sammen med kjæresten din.
• Du venter barn.
• Du står ovenfor store omkostninger, f.eks. hus eller bil.
• Du går på pensjon, eller det skjer andre endringer i inntektene dine.
• Du ønsker å ha bedre oversikt over økonomien din.

6 trinn for å lage et privatbudsjett

Her kommer en fremgangsmåte med 6 trinn for å legge et budsjett, så det blir enda mer overskuelig for deg å få laget et privatbudsjett.

De 6 trinnene er:
Trinn 1: Kartlegg dine inntekter
Trinn 2: Kartlegg dine faste utgifter
Trinn 3: Beregn rådighetsbeløpet ditt
Trinn 4: Kartlegg dine variable utgifter
Trinn 5: Ta høyde for dine fremtidige variable utgifter
Trinn 6: Sørg for at budsjettet er i balanse

Trinn 1: Kartlegg dine inntekter

Det første du burde gjøre når du skal lage et budsjett er å kartlegge inntektene dine. Dette er for å finne ut av hvor mye penger du faktisk har disponibelt. Typiske inntekter er lønn, trygd, barnestøtte og/eller utbytte fra investeringer.

Hvis du er usikker på nøyaktig hva disse beløpene er på, kan du gå inn i nettbanken å sjekke det. Jo, mer nøyaktig du oppgir inntektene dine i budsjettet, jo bedre er det.

Trinn 2: Kartlegg dine faste utgifter

Faste utgifter er utgifter du betaler jevnlig. Dette kan for eksempel være hver måned, hvert kvartal eller årlig.

Typiske faste utgifter er husleie, elektrisitet, vann, varme, abonnementer og forsikringer. Husk at renter og avdrag på lån også går under faste utgifter. Dette er viktig å få med i budsjettet, så du har satt av nok penger til å betale gjelden din.

Når du skal kartlegge dine faste utgiftene er det viktig å gå 12 måneder tilbake, så får du oversikt over alle de faste utgiftene du har, i løpet av året. Her er det viktig å være observant, og ikke kun notere ned de utgiftene du betaler fast hver måned, men også de faste utgiftene du betaler sjeldnere. Dette kan for eksempel være strømregningen, som mange får hvert kvartal.

De faste utgiftene varierer i praksis fra måned til måned, da regningene har forskjellige intervaller. Dog kan det være vanskelig å styre, hvis det varierer mye. Derfor burde du tilpasse budsjettet ditt, så de faste utgiftene er fordelt jevnt over 12 måneder. Ved å gjøre dette er du sikker på at du har lagt av nok penger til at det dekker de faste utgiftene, når de kommer.

I tabellen under ser du hva du skal dividere de forskjellige utgiftene med, for å få det til å passe i budsjettet. Tallet du kommer frem til etter å ha dividert, skal skrives inn under de månedene det gjelder.  

	Divider med	Eksempel	Hvor skal beløpet skrives inn?
Månedlige utgifter	1	500 kr / 1 = 500 kr	For den måneden det gjelder
Kvartalsvise utgifter	3	900kr / 3 = 300 kr	For månedene for det kvartalet
Halvårlige utgifter	6	2400 kr / 6 = 400 kr	For månedene for det halve året
Årlige utgifter	12	1200 kr / 12 = 100 kr	Hver måned hele året

Trinn 3: Beregn rådighetsbeløpet ditt

Inntekter – Faste utgifter = Rådighetsbeløpet

Ved å trekke de fast utgiftene fra inntekten din, finner du rådighetsbeløpet ditt. Dette er det beløpet du har til rådighet til å bruke på variable utgifter. Det er viktig å finne dette beløpet, så du vet hvor mye du kan bruke resten av måneden på andre ting, og ikke bruke mer enn du har.

Trinn 4: Kartlegg dine variable utgifter

Variable utgifter er de utgiftene som varierer fra måned til måned.

Dette er typisk penger du bruker på dagligvarer, klær og sko, og gaver.

Siden disse utgiftene varierer, kan det være en utfordring å holde styr på dem. Derfor kan det være en god idé å gå inn i nettbanken, og se hva du har brukt penger på de siste 3 månedene. Dette kan gi et bilde av hvor mye penger du bruker på variable utgifter.

Det kan også være en god idé å kategorisere de variable utgiftene, i kategorier som “ferie”, “mat” og “fest”. Dette skaper en bedre oversikt over hvor mye penger du bruker innenfor hver kategori.

Trinn 5: Ta høyde for dine fremtidige variable utgifter

Ved å få en oversikt over hva du pleier å bruke pengene dine på, kan du ut i fra dette planlegge hvordan du ønsker å bruke pengene dine i fremtiden.

En god idé er å starte med de livsnødvendige utgiftene, som for eksempel mat. Deretter kan du skrive ned øvrige variable utgifter. Her må du også ta stilling til om det er noen utgiftsposter som burde prioriteres mer, eller om noen burde prioriteres mindre.

Husk at det kan være en stor fordel å sette litt penger til sparing, så har du en buffer hvis noen uforutsette utgifter skulle dukke opp. Eller hvis det er større omkostninger som ferie, TV eller bil, som dukker opp senere.

Trinn 6: Sørg for at budsjettet er i balanse

Hele poenget med et budsjett er at det skal gå i pluss eller i 0. Dette er fordi et budsjett er en oversikt som skal hjelpe deg med å bruke mindre penger enn det du tjener.

En god huskeregel er at budsjettet skal være realistisk, hvis ikke er det lettere å overskride det. Vær derfor kritisk til ditt eget budsjett, og vurder om du tror det holder.

Hvis budsjettet ditt likevel går i minus, må du enten skjære ned på utgiftene dine eller øke inntekten din.

 

Lykke til med å lage ditt eget privatbudsjett!

 

1. Lag et budsjett

Et budsjett er en oversikt over hvordan du planlegger å bruke de midlene du har tilgjengelig for den neste måneden. Ved å få denne oversikten, kan du lettere “rydde” i økonomien din. I et budsjett er det lettere å legge merke til unødvendige utgifter, som du kan unngå. Eller oppdage poster som du bruker for mye penger på. Har du oversikt over økonomien din, er det lettere å se hvor du kan spare penger. Derfor er et budsjett en god start for å spare penger.

2. TV, Bredbånd- og mobilabonnement

Undersøk om det finnes billigere alternativer for TV, Bredbånd- og mobilabonnement på markedet. Dette går under faste utgifter i budsjettet, og kan være en stor fordel å minske, da dette er beløp som du betaler hver eneste måned. Konkurransen om å få akkurat deg som kunde er tøff, så benytt muligheten og forhandle deg frem til gode priser.

3. Lag handleliste

Skriv en handleliste når du skal handle, og hold deg til den. På den måten kjøper du kun det du trenger, og unngår spontankjøp. Ved å skrive en handleliste på forhånd, har du også mulighet til å se hva du allerede har, så unngår du å ende opp med dobbelt opp av varer.

4. Ta med matpakke

Ta med matpakke på skole eller jobb. Lag matpakken kvelden før, så får du heller ikke travelt med å lage den på morgenkvisten. En matpakke behøver absolutt ikke være kjedelig. Gjør den mer spennende ved å bruke middagsrester, og varier med frukt og grønt. På denne måten unngår du småkjøp hver dag, som fort kan bli til store beløp.

Se for deg at du kjøper en sandwich og en juice, til en pris på til sammen 100 kr til lunsj hver dag. Det blir hele 500 kr på en uke, og enda verre over 23 000 kr på et vanlig arbeidsår. Her er det mye penger å spare!

5. Bruk sammenligningstjenester

Bruk sammenligningstjenester og undersøk hvor du kan få det produktet du ønsker å kjøpe, til den billigste prisen. Overraskende nok kan prisene varierer mye fra butikk til butikk, selv om det er nøyaktig det samme produktet. Bruk derfor heller litt ekstra tid på research, så kan du spare penger!

Det finnes også online sammenligningtjenester for lån. Her kan du sammenligne lån, og finne et som er mest gunstig for deg og din økonomiske situasjon. Ved å gjøre litt research først minsker risikoen for å ta opp lån som byr på overraskelser og som fort kan koste deg dyrt.

6. Fyll drivstoff på søndager

Om du har en bil, så fyll drivstoff på søndager, og unngå mandager og torsdager. Det er fordi prisstøtten til bensinstasjonene fjernes på mandager og torsdager, hvor den lokale konkurransen tar seg til etterhvert. Derfor er drivstoffet billigst på søndager.

7. Bytt bank

Gebyrer og renter varierer mye fra bank til bank. Derfor kan det være verdt å undersøke om noen andre banker kan gi deg et bedre tilbud, enn det du allerede har.

Om du også vurderer å ta opp et lån, er det ikke alltid at din primære bank kan tilby deg det beste lånet. Dette er spesielt typisk hvis det er snakk om mindre lån. Derfor kan det være smart å sammenligne lån, så du kan finne et som passer best til din økonomiske situasjon.

8. Unngå fakturaer i posten

Unngår å betale med fakturaer. Dette koster ofte ekstra. Legg derfor regningene dine inn i nettbanken, så du kan få regningene dine automatisk der. Efaktura er billigere og lettere å bruke. Her er det mye penger å spare på hver eneste regning, du ikke får tilsendt i posten.

 

9. Se over forsikringer

Det kan være verdt å gå gjennom forsikringene du har. Å ha forsikring kan spare deg for store beløp, om uhellet skulle skje. Likevel kan det være en fordel å se igjennom hva de forskjellige forsikringene faktisk dekker, så du ikke har flere forsikringer som dekker det samme.

10. Sjekk lønnslippen din

Sjekk alltid lønnseddelen din. Dobbeltsjekk at du får den lønnene du har krav på, og se over at det stemmer overens med det du får. På denne måten unngår du at det skjer feil med lønnen din, og at du i verste fall får utbetalt mindre enn du skal.

11. Unngå skattesmell

Følg med på hvor mye skatt du betaler, og sørg for at den er så riktig som mulig. På den måten minsker du risikoen for en skattesmell, som kan sette et skikkelig støkk i økonomien din over en lengre periode.

12. Kjøp vintage

I det øyeblikket du kjøper noe nytt, faller det veldig i verdi, selv om du aldri har brukt produktet. Med dette kan du finne mange bra produkter til en billig penge på finn.no og andre steder hvor du kan kjøpe brukt. Ikke nok med det det er billigere, så er det også miljøvennlig.

13. Se etter kilopris

Se alltid etter kilopris i butikkene, og ikke pris per produkt. Her er det lett å bli lurt, da mange kan la seg lure av det produktet som er priset til den laveste prisen. Se alltid på den lille skriften på pris skiltene om hva kiloprisen er, for dette er det som er mest rettvisende. Ofte er større pakker billigere. Da er det bare å fryse ned det du ikke trenger den dagen.

14. Gå til grønnsakshandleren

Ofte har grønnsakshandlere billigere produkter, og mer spennende utvalg enn vanlige dagligvarebutikker. Det kan derfor være verdt å ta turen innom, og kjøpe billigere frukt og grønt.

15. Selg ting du ikke trenger

Vi lever i et forbrukssamfunn og eier utrolig mye ting som vi aldri bruker. Rydd opp i klesskapet, i boder og på loft, og selg det du ikke bruker. Ved å gjøre dette, får du mer plass der hjemme og mer penger i lommeboken.

16. Spar litt hver måned

Sett av litt penger hver måned. Hvor stor dette beløpet er, velger du helt selv. Flere banker tilbyr også tjenester som trekker et lite beløp av bankkontoen din hver gang du bruker bankkortet. På den måten merker du nesten ikke at du sparer penger.

17. Refinansiere

Har du flere gamle lån, kan det være lønnsomt å refinansiere. Det betyr å samle flere lån om til ett lån. På den måten kan du få et lån som lønner seg mer, enn å ha alle hver for deg. Ofte kan du forhandle deg frem til gode renter, ved å refinansiere, da du aldri får noen penger utbetalt, men banken betaler heller ned på lånene dine. På denne måten vet du at refinansieringen blir brukt til det som er hensikten.

18. Se etter pakkereiser når du skal på ferie

Ofte kan pakkereiser, som inkluderer hotell og fly, være mer gunstig enn å betale de hver for seg. Undersøk derfor hvilke muligheter det er for pakkereiser til den destinasjonen du ønsker å dra til, så kan du spare penger og få en billigere ferie.

 

19. Bruk penger du har

Et godt sparetips er å bruke penger du faktisk har, og ikke handle på kreditt. Trenger du lengre tid enn den rentefrie perioden på å betale kreditten tilbake, kan det fort bli veldig dyrt pga. med høye renter når du handler på kreditt. Tenk deg derfor godt om før du bruker kredittkortet, og vurder om det vil lønne seg eller ikke.

20. Benytt deg av studierabatter

Som student tilbys det mange rabatter rundt omkring i samfunnet. Alltid husk å bruke denne, og hvis du er usikker på om en butikk har studentrabatt, så spør! Det har du ingenting å tape på.

21. Ikke kast mat

Mat er blitt veldig dyrt, men er fremdeles noe vi trenger like mye som før. Unngår å kjøpe så mye mat, at du ikke klarer å spise det opp før det blir dårlig. Dette er helt unødvendig å bruke penger på å kjøpe noe du likevel ender med å kaste.

22. Minimer restaurantbesøk

Det er dyrt å spise ute. Prøv derfor å minimere restaurantbesøk, og lag heller middag hjemme. Her er det mye penger å spare. Selvfølgelig er det hyggelig å spise på restaurant en gang i blandt, men gjør det med måte.

23. Vurder om det kan leies

Noen ganger kan det lønne seg å leie istedenfor å kjøpe. Det er for eksempel mye penger å spare på å låne bøker på biblioteket enn å kjøpe nye bøker. Vurder derfor om det du trenger eller ønsker deg, kan leies, istedenfor å kjøpes!

24. Bil

Mange husholdninger i Norge har i dag et flertall med biler. Tenk over om dere faktisk har behov for så mange biler. Kanskje er det fullt mulig å få det til å gå rundt med en bil i husholdningen? Det å ha bil er dyrt. Ikke nok med at den faller raskt i verdi, så er det en rekke avgifter som skal betales. Ved å kutte ned på antall biler i husholdningen, kan du spare store summer. Kanskje du til og med finner ut av at du ikke har behov for bil i det hele tatt?

25. Organiser felleskjøring

Er man flere som skal samme vei, så hvorfor ikke kjøre sammen? Da sparer du både bompenger, drivstoff og slitasje på bilen. Samtidig er det hyggeligere å kjøre sammen!

26. Bli medlem av fordelsprogrammer

Det finnes flere fordelsprogrammer i Norge. En av de største er kanskje Trumf, hvor du får rabatt på alle kjøp hos en rekke dagligvarebutikker, bensinstasjoner, forsikringer og nettbutikker. Trumf bonus kan du knytte opp mot ditt vanlige bankkort, så sparer du penger helt automatisk.

Privatinvesteringer

Alle investeringer inneholder en form for risiko, for at det skal gi avkastning. Å investere på Børsen er en form for sparing, og som ved et godt utfall gir høyere avkastning enn en vanlig sparekonto. Ofte investerer man for fremtiden, noe som tar tid. Derfor gjelder det å være tålmodig og ikke forvente store resultater på kort tid. Det finnes som sagt risiko for å tape penger når man investerer, men det har historisk sett vært mye fordelaktig med diverse investeringer. Nedenfor følger en beskrivelse av de vanligste formene for investeringer som kan være smart å ha litt kunnskap om.

Aksjer

En aksje er en andel i et aksjeselskap. Verdien av en aksje er avhengig av aksjeselskapets lønnsomhet og aksjekapital, og kan derfor betraktes som risikokapital. Som aksjonær har du dog begrenset ansvar for selskapets virksomhet, i den forstand at du ikke kan miste mer enn hva du har investert. Gjennom ditt deleierskap i selskapet har du også rett til å stemme på generalforsamlinger, i tillegg til å  motta selskapets overskudd i form av løpende aksjeutbytte.

Antallet aksjer og aksjekapitalen i selskapet kan forandres ved nyemisjon, emisjon, samt splittelse.

I Norge utsteders aksjer i ulike aksjeklasse a eller B. Hver klasse har forskjellige vilkår, stemmerett, rett til andel av utbytte eller andre spesielle bestemmelser. Vilkårene kan også endres fra selskap til selskap. A-aksjen behøver ikke ha en høyere verdi eller flere fordeler, noen ganger kan det være omvendt. Derfor bør du studere vilkårene for hvert selskap separat.

Styret i selskapet legger frem et forslag om utbyttets størrelse, men den endelige besluntingen blir tatt av aksjonærene med simpelt flertall.

Om aksjeselskapet er notert på en aksjebørsen, kan kjøpere og selgere enkelt handle med hverandre. Når du kjøper eller selger aksjer kan du enten handle med individuelle aksjer, eller i form av aksjeobjekter, for eksempel 100 eller 200 aksjer. Investerer du på lang sikt, så kan du se den ettertraktede renters renter effekten.

Positivt: lave provisjoner, direkte partner, ingen investerinterskel.

Å tenke på: les om selskapet før du investerer. Vær kritisk og ikke heng deg på trender. Viktig med en balansert portefølge, så husk derfor å investerer i ulike foretak og i ulike bransjer. Da sprer du risikoen, istedenfor å legge alle eggene i en kurv.

Fond

Fon er en bra start for nybegynnerer. Du trenger ikke være like opplyst for å investerer i fond som med aksjer. En fondsforvalter har ansvaret for hvor pengene plasseres samt hvilke verdipapirer som skal kjøpes. Det er forvalterens ferdigheter som avgjør hvor bra avkastningen blir. Det finnes mange forskjellige typer fond; aksjefond, rentefond, blandet fond, fond-i-fond, indeksfond etc. Et fond er en samling av minst 16 ulike typer aksjer- eller rentebaserte verdipapir, ofte med en verdi på flere hundre millioner kroner.

Et fond eies tilsammen av mange forskjellige personer, hvilket er andelseiere. Når du setter inn penger i et fond eier du altså en liten del av fondets verdi, og du blir en indirekte aksjeeier i alle de selskapene som inngår i fondet. Likevel har du ikke stemmerett på generalforsamlinger, da det er fondsforvalteren stemme som teller. Om tilgangene i fondet øker i  verdi, stiger også verdien på hver andel i fondet.

I investeringssammenheng sier risikoen noe om risikoen for at investeringen skal svinge i verdi. Desto større svingninger, jo større risiko for å tape penger. Risiko og avkastning går hånd i hånd. Med dette menes at jo høyere risikoen er, jo større er ofte avkastningen. Fond anses generelt som et tryggere alternativ ettersom fondsforvalterne sprer risikoen. Ut i fra hvordan de ulike fondende investerer pengene har de ulike risikoprofiler. Rentefond kalles lavrisiko-fond, men fond som investeringer i utviklingsområder eller i nystartede foretak, kalles høyrisikofond.

Ettersom en fondsforvalter tar hånd om fond ved å kjøpe og selge verdipapirer, tar fondsforvalteren ut en avgift for arbeidet. Dette kalles et forvaltningshonorar. I Norge ligger dette beløpet på mellem 0,4 og 2 prosent av sparebeløpet ditt. Meningen er at fondets utvikling skal kompenseres for den kostnaden, og dermed gi avkastning. Det er bra om du holder styr på de kostnader som fondet tar ut.  Forvaltningshonoraret tas ut som et årlig prosestsats på sparekapitalen og den er alltid tatt bort innen avkastningen vises.

Det skilles mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond. Indeksfond forvaltes mer automatisert med målsetting om å følge en viss aksjeindeks, og har som regel lavere avgifter enn aktivt forvaltede fond. I aktivt forvaltede fond velger forvalteren plasseringer som vurderes til å gi bra avkastning. Tid og ressurser legges ned for å analysere foretak, for dermed å kunne vurdere utviklingsmulighetene.

Positivt: fordelt risiko, lavere risiko for å tape penger da du sprer aksjer, obligasjoner og fast eiendom.

Å tenke på: pass på at ikke forvaltningshonoraret spiser opp gevinsten din, og husk at du skal betale skatt av det du tar ut av din aksjesparekonto.

Fast eiendom

Fast eiendom anses som en stabil investering ettersom det er en realtilgang som er sikret mot inflasjon. En fast eiendom har alltid en såkalt netto aktiv verdi, med det menes at det er en fast verdi i den faste eiendommen.

Når du plasserer penger i fast eiendom gjelder det å være tålmodig, da stabile investeringer tar tid. Markedet for fast eiendom står under visse tider stille, og andre år kan det være en prisboble som gjøre at prisene blir skyhøye. Iblant går prisene ned, som for eksempel i 2008 eller ved depresjon.

For å gjøre en bra investering i fast eiendom gjelder det å finne en mulighet på markedet. Det er mange faktorer som skal falle på plass for at investeringen skal gi bra avkastning over tid. Å plassere penger i fast eiendom krever store kontante beløp, da de aller fleste må ta opp lån. Om du tenker å leie ut objektet, er det viktig å holde øye med loven og med økonomien. Faktorer som kommende renoveringsbehov, leiekontrakt og bokføring er viktig å ta i betraktning.

Historisk sett så har fast eiendom alltid vært en trygg måte å investere på, men det er ikke noe garanti for hvordan det blir i fremtiden. Prisene og fortjenesten er svært følsomme for renten. Stiger renten så synker prisen ettersom det blir dyrere å eie eiendommen.

Positivt: fast eiendom, generelt bra investering på lang sikt.

Å tenke på: vedlikehold, formueskatt og den generelle renten.

Utdanning

En utdanning er den beste investeringen du kan gjøre for deg selv. Det gir både bedre selvtillit, samtidig som det gir deg ferdigheter for å kunne oppnå bedre betalte jobber og muligens en høyere livskvalitet. Gjennom å satse på en utdanning, bygger du et sterkt fundament for å kunne møte morgendagens arbeidsmarked. Som en følge av samfunnets utvikling, med en økt grad av digitalisering og robotisering, kommer fremtidens jobber til å kreve høyere utdannelser og mer kompetanse.

Dessuten kommer samfunnsutviklingen til å innebære at kravene på videreutdanning og kompetanseutvikling øker, både på og mellom jobber.

Både velferd og næringsliv søker febrilsk etter arbeidskraft. I dag finnes det rundt 70 000 ledige jobber i Norge, så det er en stor mangel på personer med høyere utdanning. Det positive med den norske utdanningsmodellen er at den bygger på å gi muligheter til å studere uansett hvor du bor eller tykkelsen på lommeboken din. I tillegg legger Lånekassen et godt økonomisk grunnlag for å studere.

Positivt: mer attraktiv på arbeidsmarkedet, høyere lønn, ulike jobbmuligheter.

Å tenke på: se på arbeidsmarkedet med et langsiktig perspektiv og innholdet i utdanningen.